\Chapter{Magi} **** Møtet ved Rossillon Aeiliendée blir funnet alene i skogen av sir Guillaume, tidlig på våren 1193, og han tar henne med ut. I en liten landsby ved en bro ved Rossillon, treffer de en katarnonne og rødluen Maritius. Merinitaen kjenner igjen amuletten til Maritius, og de to kommer i prat. Maritius forteller at han skal til Perpignan hvor han regner med å treffe en annen ung magus. ** Perpignan Tartatius vil oppsøke Matrissa ved St. Paul. I Perpignan møter han Maritius av Mercere og hans følge fra Prades og Pontis. **** St. Paul de Fenouillet Følget kommer til St. Paul lørdags kveld, og besøker straks Matrissa. Uheldigvis later ikke hun til å huske meget fra den gangen hun fant sjakkbrikken, men hun klarer å henvise dem til et bestemt sted i skogen, som de finner dagen efter. De tar inn på verdshuset Den røde Sten i landsbyen. Søndagen går de i kirken og drar på skogstur. Tartatius demonstrerer sin spade ved å grave opp skogen (!) som har vokst til over lysningen som Matrissa henviste til. De finner en gigantisk rovtann. Mandagen besøker de Matrissa igjen. Hun later til å være meget interessert i tannen de har funnet. Landsbyen får besøk av sigøynere, som tar arbeid med å bygge festningsverker for sieur Charles. Aeiliendée blir spådd av en sigøynerkone, som forteller om en høy, mørk, _farlig_ mann, fra et sted langt borte og fra en tid hun ikke kjenner. Jablavin er med i sigøynernes følge. Han sitter på et av hustakene og spiller gitar. Følget besøker sieur Charles og gir seg ut for å skulle kjøpe hest. Utvalget er selvsagt dårlig så tidlig på våren. Ut på kvelden kommer Sean hjem fra skolen. ** Partiville Tirsdags morgen reiser følget til Partiville. Onsdagen holder søster Beatrice messe, og magiene taler med Cassandra og Arnulf. Aeiliendée finner en klynge Rødkrave med to ruter muto-vis. ** Sean Tilbake i St. Paul torsdags aften får gruppen snakket med Sean. De får rede på at han har lest om Bonisagus og Hermes' orden. **** Vallier Ultimo mai nærmer gruppen seg st. Beat. De er kommet til Den havarert Vogn, og hører den gamle fortelleren berette om skogene. Her drømmer de seg bort til en mørk hede, hvor de blir overfalt av ulver, og siden av utsultede mennesker. Michel kommer så inn og forteller om et overfall på en av gårdene lenger oppe. De fleste kyrene er stjålet, to mennesker er drept og resten av familien kraftig såret. Gruppen begir seg gjennom skogen, men når de kommer frem er det mørkt, og alt de kan se er en stenstruktur på en høyde et stykke borte. Der er sterk vind, og det uler kontinuerlig. Kun Aeiliendée kan se noe som helst klart, og blir oppmerksom på nogen hytter og ruiner samt noe som ser ut som dyrket mark. Til sist blir hun dog overtalt til å bli med til borgen. Det farligste de finner er en giftig orm som angriper Philippe. Man skriver 30$^{te}$ april den kvelden de kommer frem. **** Valliers borg Borgen har inngang i tredje etage, og en utvendig trapp bringer folk opp på et tak, med inngang til Østtårnet og til rådssalen. På vei opp trappen blir gruppen bombardert med sten, men de får kastet seg unna. Når man er oppe på brystvernet ser man en skikkelse som forsvinner rundt et gjøre utmed muren. Tartatius beordrer forskansning i Østtårnet. De flytter inn i øverste etage. Kjøbmannssønnen blir behandlet for ormebittet. Dagen efter drar Kark og Michel inn til byen, hvor de treffer to familier som har forskanset seg i husene og er livredd for alt som rører seg. På vei tilbake blir de oppmerksom på bueskyttere som ligger i bakhold, men disse skyter ikke på annet enn en hare. Borgen blir undersøkt. Rådssalen er blåst. Dvs. alt inventar er knust sammen med taket og en del lik, og samlet i en haug borte ved kortveggen. I biblioteket finner Tartatius kart og brev. Om kvelden blir de overfalt i spillrommet av en ridder som angriper villt. Med sitt overlegne antall overmanner de ham, og han blir båret stygt såret opp i Østtårnet. Philippe er den store krigeren, som angriper med bokhylle fra galleriet. Tartatius bruker magi for å lete efter vann, og av en eller annen grunn får han en enorm kraft på en av formlene. Han tror han har brent av noe vis. Videre undersøkelser viser at der er vis i borgen (dvs. i stenverket i bygningen). Han antar mener bestemt å finne perdo-vis, men der kan være andre kunster i tillegg. Mengdene er også små i forhold til den enorme mengde sten. Denne natten er det fullmåne, og gruppen våkner av lyder, og ser at en ulv er kommet inn i spillsalen, hvor de har lagt seg til å sove. Utenfor hører de en ulveflokk ule. Tidlig om morgenen kommer der to ryttere ned fra fjellene for å slå leir i området mellom borgen og landsbyen. Gruppen besøker dem ut på eftermiddagen. De later til å være en ridder med væpner. De to for andre gjester utover eftermiddagen. Jules har på mystisk vis forsvunnet i løpet av natten, og Philippe drar for å finne klosteret med abbeden han har lett efter, efter å ha fått et tips fra de to i teltet. [Hvor sover man siste natt ??] Dagen efter, 3$^{je}$ juni, kommer et større følge på rundt 20 mann og slår seg sammen med ridderen og hans væpner. Hele følget kommer opp i borgen, og lederen spør dem ut om hvorfor de er der og hva de har gjort og sett. To menn i sorte kutter gir seg til å undersøke de to paralyserte vaktene. Til tross for at gruppen utvilsomt er på annenmanns grunn, så virker frev Eduard hyggelig og han lytter interessert. Han blir noe mer skeptisk når han får vite at gruppen nær ved har drept en ridder med Valliers sjold. En av de sortkledde blir med for å se til ham. Efter det blir gruppen mest ignorert mens følget farter omkring og undersøker borgen. De merker dog at vaktene ved muren holder øye med dem, og de skjønner at de nok ikke bør springe... \cleardoublepage\endinput